Objektiv

Objektivet er et integrert system som inneholder et eller flere linseelement. Den optiske delen som sitter lengst fram på kameraet. På et speilreflekskamera til forskjell fra et kompaktkamera er objektivet utbyttbart.

Hvilket objektiv som er best å bruke avhenger av under hvilket bruksområde som objektivet skal benyttes. Det finnes hundrevis av forskjellige objektiv å velge mellom med en mengde forskjellige tekniske spesifikasjoner og begrep som kan være vanskelig å forstå.
Vi skal her nedenfor forsøke å forklare begrepene på en enkel måte så både du som lekman eller deg som er mer erfaren med kameraet vil forstå.

Innehold

Hvilke objektiv passer mitt kamera?
Hvilket objektiv skal jeg velge?
Makro, tele og vidvinkel
Kan jeg bruke gamle objektiv?
Filter
Bildestabilisering
Kromatisk aberration

Hvilke objektiv passer mitt kamera?

Man kan ønske at det var så enkelt at alle, for eksempel Canon-objektiv passet alle Canon-kameraer, men riktig så enkelt er det ikke. Det første du skal kontrollere med kameraet ditt er hvilken type sensor det bruker.
Alle objektiv som er tilpassede for en fullformatssensor (35mm) passer til kameraet ditt uansett hvilken kameramodell du har, du trenger da bare kontrollere at du kjøper et objektiv som er tilpasset til ditt kameramerke.
Objektiv som derimot er utviklete spesielt for kameraer med mindre sensorstørrelse passer kun disse kameraene. Disse objektiv kan ikke benyttes på et kamera med fullformatssensor. Det finnes unntak der det går å bruke disse objektiv med et fullformatskamera men det er med varierende resultat avhengig av kameramerke. Den mindre sensorstørrelse kalles iblant for APS-C.

På listen nedenfor kan du se de forskjellige kameramerkenes spesifikasjon for fullformat respektive mindre format.



Opp

Hvilket objektiv skal jeg velge?

For å kunne velge et objektiv som passer deg bra så kan det være en bra idé å fundere på hvilken type av bilder du bruker ta eller hvilken type bilder som du vil ta. Om du er usikker kan det være bra å begynne med et enklere "standardobjektiv" av den typen som følger med i mange kamerapakker. En vanlig brennvidde på disse objektiv er 18-55mm, du vil da få et objektiv som fungerer både som makro (nærbilder) og med zoom for å ta bilder på lengre avstand. Les mer om de forskjellige objektivenes hovedtyper nedenfor.

Opp

Makro, tele og vidvinkel

Makroobjektiv benyttes fremst for nærbilder, ekstreme nærbilder men fungerer også bra for portrettfotografering. Med sin høye forstørrelsesgrad går det å få fram detaljer som ellers ikke går å se med øyet. Perfekt for deg som vil fotografere vekster, blomster eller insekter. På grunn av den korte avstanden til motivet går det også å få en ekstremt kort dybdeskarphet som gir en veldig behagelig effekt i bildet. De deler som da ligger bak og foran fokuspunktet blir uskarpe.

Objektiv med lengre brennvidde blir kalt teleobjektiv og brukes med fordel for den som vil fotografere for eksempel dyr eller fugler hvor det er vanskelig å komme tilstrekkelig nær motivet. Jo lengre brennvidde desto mindre del av motivet blir med på bildet. Dette gjør at teleobjektiv er bra for å forstørre fjerne objekt Brukes også mye ved sportsfotografering.

Et vidvinkelobjektiv er objektiv med kort brennvidde og blir ofte brukt i landskapsfotografering og for fotografering av arkitektur. Vidvinkelobjektiv med ekstremt kort brennvidde kalles I hverdagslige tale for "fisheye" og motivet får samme effekt som når man seer i en juletrekule.

Opp

Kan jeg bruke gamle objektiv?

Canon introduserte sin nåværende objektivfattning EF 1987 og disse objektiv er fullt kompatible med dagens kameraer. Den tidligere objektivfatningen heter FD og kan benyttes på nyere kameraer med en adapter, dette kommer dog gi en begrenset funksjonalitet.

Nikons objektivfattning F ble introdusert 1959 og ser i det hele tatt lik ut idag. Eldre objektiv passer men mange eldre objektiv har naturligvis ikke samme funksjonalitet som de nyere og I noen tilfeller må kameraet benyttes helt manuelt. Nikons tidligere system for autofokus fungerte mekanisk og autofokusmotoren fantes på kameraet. Nå er autofokusmotoren plassert direkte i objektivene. Visse av Nikons nyere kameramodeller har ikke autofokusmotor i kamerahuset og med visse eldre objektiv fungerer derfor ikke autofokus.

Olympus lanserte for noen år siden sin 4:3 objektivfattning spesielt utviklet for digitale speilreflekskameraer. Litt senere ble også mikro 4:3 utviklet for å få ned størrelsen på kameraene. Objektiv med 4:3 er ikke kompatibel med kamerahus med objektivfatningen mikro 4:3, samme sak gjelder for den omvendte ordningen.

Sony kjøpte opp Minoltas system og objektivfattning 2006 og bruker nå denne teknologien til sine speilreflekskameraer. Mer eller mindre alle av Minoltas gamle Dynax-kompatible objektiv passer til Sonys speilreflekskameraer.

Opp

Filter

Et smart tips for å bevare dine objektiver i god stand, er å investeringen i filtere på disse. Du slipper da riper på objektivet som i stedet havner på det betydelig billigere filteret.

Husk at filtere kommer i ulike størrelser og er avhenig av dimateren på objektivet. Den mest vanlige størrelsen er 52 mm. og 58 mm.

Det finnes mange ulike filtere å velge mellom:

UV-filter

Opp

Bildestabilisering

Få tekniske innovasjoner innen kamerateknikk har hjulpet så mye og forbedret kvaliteten sånn som bildestabilisering. Fordelen med bildestabilisering er at små rystelser fra f.eks. hendene som holder kameraet vanligvis skulle gjøre bildet uskarpt, med bildestabiliseringen kompenseres dette og bildet blir skarpt.
IS, VR og OL er navn på samme bildestabiliteringsteknikk i objektiv fra Canon, Nikon og Sigma.

Den finnes to ulike løsninger. Begge teknikkene bygger på det samme prinsippet hvor gyrosensorer oppfatter rystelser i høyde- og sidelengs og balanserer opp disse. Enten plasseres teknikken i kamerahuset som gjøres ved å mekanisk "henge opp" CCD-chipen. Denne løsningen benytter f.eks. Olympus, Pentax og Sony seg av. Fordelen med denne teknologien er at man alltid har stabiliseringsteknikken tilgjenglig uansett hvilket objektiv som brukes. Ulempen er at man ikke får noen stabilisert søkerbilde og teknikken er ikke til 100 % tilpasset for hvert enkelt objektiv.
Etter tester fungerer denne teknologien dårligere på kraftige teleobjektiv sammenlignet med det andre bildestabiliseringsalternativet, de som er innebygde i objektivene. Denne teknologien benytter Canon, Nikon og Sigma seg av.

De litt mer påkostede og avanserte objektivene, ofte med kraftig tele, har en stabilisator med 2 forskjellige "på-innstillinger". En innstilling hvor stabilisatoren er på i både horisontal- og vertikalledd, samt en hvor stabilisatoren kun er på i vertikalledd. Dette er nødvendig om s.k. panorering skal kunne fungere og avhenger av at stabiliseringen gir en "slepeffekt" om den er aktivert og at kameraet føles "sløvt".
Rent praktisk gir den optikkstyrte bildestabiliseringsteknikken muligheten for minst 4 trinns lengre eksponeringstider enn hva som er "normalt". Det er helt enkelt som å ha et innebygd stativ i objektivet. Oppsummeringsvis kan man si at teknikken med stabilisatoren i objektivet gir det mest optimale resultatet. Dette med anledningen at hver stabilisator er maksimalt tilpasset respektive objektiv.

Opp

Kromatisk aberration

Dette er en fargeforskyvning som oftest skjer når et objektiv med stort zoomomfang brukes. Det er en optisk feil som forekommer mer eller mindre i objektiv med større zoomomfang p.g.a. at det er teknisk vanskeligere å bygge disse objektivene. Det er enklest å oppdage kromatisk aberration i kontrastrike deler av et bilde.
Anledningen til at disse avvik skjer er pga. at ulike typer av lys har forskjellige bølgelengder og brytes annerledes i en optisk linse.

Opp